Grunnleggende om SQL - en stoppløsning for nybegynnere



Denne omfattende SQL Basics-artikkelen vil hjelpe deg med å komme i gang med SQL. Dette vil hjelpe deg med de grunnleggende kommandoene og spørringene som kreves for dagligdagse transaksjoner.

I dagens verden er data alt. Men for å klare det, må man mestre kunsten å administrere data. Med det følger språket, dvs. som er grunnlaget for alle. SQL er kjernen i relasjonstypedatabaser som brukes blant de fleste selskapene. Gjennom denne artikkelen vil jeg hjelpe deg med å komme i gang med grunnleggende om SQL.

Følgende emner vil bli dekket i denne artikkelen:





Vi skal dekke hver av disse kategoriene en etter en, så la oss komme i gang.

hva er funksjonsoverbelastning i c ++

Introduksjon til SQL



logo - SQL BASICS - Edureka

SQL ble utviklet hos IBM av Donald D. Chamberlin og Raymond F. Boyce på begynnelsen av 1970-tallet. Dette ble i utgangspunktet kalt OPFØLG ( S tructured ER nglish AT ry L anguage). Hovedmålet med SQL er å oppdatere, lagre, manipulere og hente data som er lagret i en relasjonsdatabase. Gjennom årene har SQL gjennomgått mange endringer. Mye funksjonalitet som støtte for XML, utløsere, lagrede prosedyrer, regulær uttrykk matching, rekursive spørringer, standardiserte sekvenser og mye mer er lagt til.

Så, hvordan er SQL forskjellig fra MySQL?



Det er en misforståelse eller forvirring angående dette emnetog jeg vil gjerne avklare det her.

SQL er et standardspråk som brukes til å operere på databaser i form av spørsmål. Men MySQL er Open Source Database Management System eller bare en databaseprogramvare. MySQL vil organisere og deretter lagre dataene i databasen.

Fordeler:

  • SQL har veldefinert standarder
  • SQL er interaktiv i naturen
  • Ved hjelp av SQL kan man lage flere visninger
  • Bærbarhet av kode i SQL er en fremtredende funksjon

Data og database

Først og fremst må vi forstå hva som er data. Data er en samling fakta om objektet av interesse. Data om en student kan inneholde informasjon som navn, unik id, alder, adresse, utdanning osv. Programvaren må lagre dataene da det kreves for å svare på et spørsmål, for eksempel hvor mange studenter er 15 år?

Database:

En database er en organisert datainnsamling, som vanligvis lagres og nås elektronisk fra et datasystem. Med enkle ord kan vi si en database på et sted der dataene lagres. Den beste analogien er biblioteket. Biblioteket inneholder en enorm samling av bøker av forskjellige sjangre, her er biblioteket en database og bøkene er dataene.

Databasen kan klassifiseres bredt i følgende grupper:

  • Sentralisert database
  • Distribuert database
  • Operasjonell database
  • Relasjonsdatabase
  • Skydatabase
  • Objektorientert database
  • Grafdatabase

Nå vil vi fokusere mer på relasjonsdatabasen som bruker SQL for sine operasjoner. La oss bruke noe av det

Hvordan lage en database?

Vi bruker CREATE DATABASE statement for å opprette en ny database.

Syntaks:

OPPRETT DATABASE databasenavn

Eksempel :

LAG DATABASE Skole

Så databasen med navnet School blir opprettet. Hvis du vil slette denne databasen, må du bruke følgende syntaks.

Hvordan slippe en database?

Syntaks:

DROP DATABASE databasenavn

Eksempel:

DROP DATABASE Skole

Databasen med navnet School blir slettet.

Bord

En tabell i en database er bare en samling av data på en tabellformet måte.Det består av kolonner og rader . Tabellen inneholder dataelementer også kjent som verdier ved hjelp av en modell av vertikale kolonner og horisontale rader. Skjæringspunktet mellom en rad og en kolonne kalles en CELL . En tabell kan ha et hvilket som helst antall rader, men skal ha et spesifisert antall kolonner.

Lag et bord

Så for å lage en tabell i databasen bruker vi følgende SQL-spørsmål.

Syntaks

OPPRETT TABELL tabellnavn (kolonne1 datatype, kolonne2 datatype, kolonne3 datatype, ....)

Her nøkkelordet Lag tabell brukes til å si til en database at vi skal lage en ny tabell. Da må vi nevne tabellnavnet. Dette navnet må være unikt. SQL er ikke mellom store og små bokstaver, men dataene som er lagret inne i tabellen vil være mellom store og små bokstaver. Vi legger til kolonnene i de åpne og lukkede parentesene. Vi spesifiserer hver kolonne med en bestemt datatype. For å lære mer om Datatyper i SQL sjekk for .

Eksempel:

OPPRETT TABELL Student (studentID int, FName varchar (25), LName varchar (25), Address varchar (50), City varchar (15), Marks int)

Vi har laget en tabell med navnet Student og lagt til noen parametere i tabellen. Slik kan vi lage en tabell ved hjelp av SQL.

Slipp et bord

Hvis vi vil slette hele tabellen med alle dens data, må vi bruke DROP-kommandoen.

Syntaks:

DROP TABLE tabellnavn

Eksempel:

DROPTABELL Student

Så studenttabellen vil bli slettet.

Trunker tabellen

Hva om vi bare ville slette dataene i tabellen, men ikke selve tabellen? Da må vi bruke Truncate Query.

Syntaks:

TRUNCATE TABLE tabellnavn

Eksempel:

TRUNCATE TABLE Student

Når vi utfører spørringen ovenfor, vil dataene i tabellen bli slettet, men tabellen forblir. For å vite mer, kan du sjekke denne artikkelen på .

Vi kan øke nøyaktigheten og påliteligheten til data som går inn i databasen gjennom en tabell ved hjelp av konseptet som kalles SQL-KONTRAINTER . Disse begrensningene sørger for at det ikke er brudd i form av en transaksjon av data hvis de blir funnet, da vil handlingen bli avsluttet. Hovedbruken av begrensninger er å begrensetypen data som kan gå inn i en tabell. Siden denne arTicle er relatert til SQL Basics, skal jeg bare diskutere de mest brukte begrensningene. For å lære mer om det, sjekk ut vår andre SQL-blogger.

  • MISLIGHOLDE - W.når ingen verdi er spesifisert, blir et sett med standardverdier for en kolonne lagt til
  • IKKE NULL - Dette sørger forat en NULL-verdi ikke blir lagret i en kolonne
  • UNIK -Verdiene som er angitt i tabellen vil være unike hvis denne begrensningen brukes
  • INDEKS - Dette brukes til å opprette og også hente data fra databasen
  • PRIMÆRNØKKEL - Det er kandidatnøkkelen som er valgt for å identifisere en tuple på en unik måte.
  • UTENLANDSK NØKKEL - En fremmed nøkkel er et sett med en eller flere kolonner i underordnet tabell hvis verdier kreves for å matche med tilsvarende kolonner i overordnet tabell
  • KRYSS AV -Hvis vi ønsker å tilfredsstille en bestemt tilstand i en kolonne, bruker vi CHECK-begrensning

SQL GRUNNLIGE SPØRSMÅL

La oss nå fokusere på noen som man skal vite når de begynner å lære om SQL. Det er mange spørsmål som ser ut til å være grunnleggende,men jeg har dekket noen få som er veldig essensielle for en nybegynner. For å forklare alle spørsmålene har jeg vurdert Studenttabellen, som jeg skal bruke.

Å VELGE

Det er den mest grunnleggende SQL-spørringen man kan bruke til å manipulere en database. Select-kommandoen brukes til å velge dataene fra databasen og vise dem for brukeren.

Syntaks :

Velg kolonne 1, kolonne 2 & hellip..kolonne N fra tabell

Eksempel :

Velg navn fra student

Eksemplet ovenfor viser alle navnene fra studenttabellen. Hvis vi vil vise alle feltene i tabellen, må vi bruke * (stjerne) operator. Dette vil vise hele tabellen.

Eksempel :

Velg * fra Student

Hvis vi vil vise et bestemt felt uten duplikater, bruker vi DISTINCT-nøkkelordet sammen med select-kommandoen.

Eksempel :

Velg DISTINCT FName From Student

HVOR

Hvis vi bare trenger visse poster fra tabellen, bruker vi hvor-setningen. Hvor klausul fungerer som en filtreringsmekanisme. Under delen Hvor trenger vi å spesifisere visse betingelser, bare hvis disse vilkårene er oppfylt, blir postene hentet ut.

Syntaks :

VELG kolonne1, kolonne2, ... kolonne N FRA tabellnavn WHERE tilstand

Eksempel :

VELG FName FRA studenter WHERE City = 'Delhi'

OG, ELLER, IKKE

Hvis vi trenger å legge til to eller flere forhold i hvor-klausulen, kan vi bruke de ovennevnte operatørene. Disse søkeordene vil legge til mer kompleksitet i spørringen.

  • OG operatør:Denne operatøren viser en post hvis alle forholdene atskilt med AND er SANTE.

Syntaks :

VELG kolonne1, kolonne2, ... FRA tabellnavn HVOR tilstand1 OG tilstand2 OG tilstand3 ...

Eksempel :

VELG * FRA Student WHERE FName = 'John' AND Lname = 'Doe'
  • ELLER operatør: Denne operatøren viser en post hvis noen av forholdene atskilt med OR er SANTE.

Syntaks :

VELG kolonne1, kolonne2, ... FRA tabellnavn HVOR tilstand1 ELLER tilstand2 ELLER tilstand3 ...

Eksempel :

VELG * FRA Student WHERE FName = 'John' ELLER Lname = 'Doe'
  • IKKE operatør: Denne operatøren viser en post hvis tilstanden / forholdene IKKE er SANNE.

Syntaks :

VELG kolonne1, kolonne2, ... FRA tabellnavn HVOR IKKE tilstand

Eksempel :

VELG * FRA Elev hvor det ikke er Lname = 'Doe'

INSERT I

Hvis vi vil sette inn nye poster eller data i en tabell, kan vi bruke INSERT-spørringen. Vi kan bruke Sett inn på to måter:

  • Her spesifiserer vi kolonnenavnene vi trenger å sette inn posten for.

Syntaks :

INSERT INTO table_name (column1, column2, ...) VALUES (value1, value2, value3, ...)

Eksempel :

Sett inn i Student (studentID, FName, LName, Address, City, Marks) Verdier (101, 'JHON', 'DOE', '# 21, MG ROAD', 'Bengaluru', 550)
  • I dette trenger vi ikke å spesifisere kolonnene i tabellen. Men sørg for at rekkefølgen på verdiene er i samme rekkefølge som kolonnene i tabellen.

Syntaks :

INSERT INTO table_name VALUES (verdi1, verdi2, verdi3, ...)

Eksempel :

INSERT IN Student VALUES (102, 'Alex', 'Cook', '# 63, Brigade ROAD, NEAR HAL', 'Bengaluru', 490)


Hvis vi vil sette inn i bestemte kolonner, må vi følge metoden nedenfor.

Eksempel :

INSERT INTO Student (studentID, FName) VALUES (103, ‘Mike’)

SAMLEDE FUNKSJONER

En samlet funksjon er en funksjon der verdiene til flere rader er gruppert som input på bestemte kriterier og en enkelt verdi returneres. Vi bruker ofte samlede funksjoner med GROUP BY- og HAVING-leddene i SELECT-setningen. Vi vil diskutere GROUP BY, ORDER BY og HAVING senere i denne delen. Noen av de samlede funksjonene er COUNT, SUM, AVG, MIN, MAX.

lage et objekt array i java

La oss diskutere hver og en.

  • COUNT (): Denne funksjonen returnerer antall rader som samsvarer med spesifiserte kriterier.

Syntaks :

VELG ANTALL (kolonnenavn) FRA tabellnavn HVOR tilstand

Eksempel :

VELG TELL (studentID) FRA Student
  • AVG (): Denne funksjonen returnerer gjennomsnittsverdien til en numerisk kolonne.

Syntaks :

VELG AVG (kolonnenavn) FRA tabellnavn HVOR tilstand

Eksempel :

VELG AVG (Merker) FRA Student
  • SUM (): Denne funksjonen returnerer totalsummen av en numerisk kolonne.

Syntaks :

SELECT SUM (column_name) FROM table_name WHERE condition

Eksempel :

VELG SUM (merker) FRA Student
  • MIN (): Denne funksjonen returnerer den minste verdien i den valgte kolonnen.

Syntaks :

VELG MIN (kolonnenavn) FRA tabellnavn HVOR tilstand

Eksempel :

VELG MIN (Merker) SOM MINSTEMERKER FRA Student
  • MAX (): Denne funksjonen returnerer den største verdien i den valgte kolonnen.

Syntaks :

SELECT MAX (column_name) FROM table_name WHERE condition

Eksempel :

VELG MAX (merker) SOM høyeste merker FRA student

Merk: Vi har brukt aliasing her (AS new_name), som vi skal diskutere om kort tid.

GROUP BY, HAR, BESTIL BY

Disse nøkkelordene (GROUP BY, HAVING, ORDER BY) brukes i et spørsmål for å øke funksjonaliteten. Hver og en av dem har en bestemt rolle å spille.

  • GROUP BY: Denne funksjonaliteten brukes til å ordne en lignende type data i en gruppe. For eksempel, hvis kolonnen i en tabell består av lignende data eller verdi i forskjellige rader, kan vi bruke GROUP BY-funksjonen til å gruppere dataene.

Syntaks :

VELG kolonnenavn (er) FRA tabellnavn HVOR tilstand GRUPP AV kolonnenavn (er)

Eksempel :

VELG TELL (StudentID), Fname FRA Student GROUP BY Fname
  • HAR: Denne paragrafen brukes til å plassere forhold der vi trenger å bestemme hvilken gruppe som skal være del av det endelige resultatsettet. Vi kan heller ikke bruke de samlede funksjonene som SUM (), COUNT () etc. med HVOR klausul. I en slik situasjon må vi bruke HAVING-tilstand.

Syntaks :

SELECT column_name (s) FROM table_name WHERE condition GROUP BY column_name (s) HAVING condition


Eksempel :

VELG Fname, SUM (Merker) FRA Elevgruppe ETTER Fname HAR SUM (Merker)> 500

  • BESTILL AV: Dette nøkkelordet brukes til å sortere resultatsettet i stigende eller synkende rekkefølge. De REKKEFØLGE ETTER nøkkelord skal sortere postene i stigende rekkefølge som standard. Hvis vi vil sortere postene i synkende rekkefølge, bruk DESC-nøkkelordet.

Syntaks :

VELG kolonne1, kolonne2, ... FRA tabellnavn BESTILL MED kolonne1, kolonne2, ... ASC | DESC


Eksempel :

VELG ANTALL (StudentID), by FRA Elevgruppe ETTER BY BESTILLE ETTER TELL (StudentID) BESKRIVELSE

NULLE VERDIER

I SQL bruker vi NULL-begrepet for å representere en manglende verdi. En NULL-verdi i en tabell er at en verdi ser ut til å være tom. Et felt med en NULL-verdi er et felt uten verdi i SQL. Vær oppmerksom på at en NULL-verdi er forskjellig fra en nullverdi eller et felt som inneholder mellomrom.

For å sjekke nullverdien skal vi ikke bruke operatorene som, = etc. Det støttes ikke i SQL. Vi har spesielle nøkkelord, dvs. ER NULL og IS NOT NULL.

  • ER NULL Syntaks :
VELG kolonnenavn FRA tabellnavn HVOR kolonnenavn ER NULL

Eksempel :

Velg Fname, Lname From Student Where Marks IS NULL

  • ER IKKE NULL Syntaks :
VELG kolonnenavn FRA tabellnavn HVOR kolonnenavn IKKE ER NULL

Eksempel :

Velg Fname, Lname From Student Where Marks IS NOT NULL

OPPDATER og SLETT

  • OPPDATERING: Oppdateringskommandoen brukes til å endre rader i en tabell. Oppdateringskommandoen kan brukes til å oppdatere et enkelt felt eller flere felt samtidig.

Syntaks :

OPPDATER tabellnavn SET kolonne1 = verdi1, kolonne2 = verdi2, ... WHERE tilstand

Eksempel :

OPPDATERER Student SET Fname = 'Robert', Lname = 'Wills' WHERE StudentID = 101
  • SLETT: SQL DELETE-kommandoen brukes til å slette rader som ikke lenger er nødvendige fra databasetabellene. Den sletter hele raden fra bordet .

Syntaks :

SLETT FRA tabellnavn WHERE tilstand

Eksempel :

SLETT FRA Student WHERE FName = 'Robert'

Det er et spesielt tilfelle her. Hvis vi trenger å slette hele tabelloppføringene, må vi spesifisere tabellnavnet. Dataene i den aktuelle tabellen vil bli delt.

Eksempel :

Slett fra student

Et av de største spørsmålene som dukker opp nå er: Hva er forskjellen mellom SLETT og TRUNCATE-kommandoen? Svaret er enkelt. DELETE er en DML-kommando mens TRUNCATE er DDL-kommando, også DELETE sletter poster en etter en og lager en oppføring for hver sletting i transaksjonsloggen, mens TRUNCATE avdeler sider og lager en oppføring for deallocation av sider i transaksjonsloggen .

IN og MELLOM operatører

  • IN-operatør brukes til å spesifisere flere verdier i WHERE-setningen. Det fungerer som en forkortelse for flere OR.

Syntaks :

SELECT column_name (s) FROM table_name WHERE column_name IN (value1, value2, ...)

Eksempel :

VELG StudentID, Fname, Lname FRA Student WHERE City IN ('Delhi', 'Goa', 'Pune', 'Bengaluru')
  • MELLOM operatøren vil velge en bestemt verdi innenfor det angitte området. Det er obligatorisk å legge til begynnelsen og sluttverdien (Range).

Syntaks :

VELG kolonnenavn (ER) FRA tabellnavn HVOR kolonnenavn MELLOM verdi1 OG verdi2

Eksempel :

VELG StudentID, Fname, Lname FRA Student WHERE Merker MELLOM 400 OG 500

Aliaser i SQL

Alias ​​er en prosess for å gi et bord eller en kolonne et midlertidig navn, slik at det hjelper når spørringen er kompleks. Det øker lesbarheten til spørringen. Dette omdøpet er midlertidig, og tabellnavnet endres ikke i den opprinnelige databasen. Vi kan alias en kolonne eller en tabell. Nedenfor har jeg nevnt begge syntaksen.

De syntaks for kolonnealiasing :

forskjell mellom kokk og dukke
VELG kolonnenavn AS aliasnavn FRA tabellnavn

Eksempel for kolonnealiasing :

VELG CustomerID AS ID, CustomerName AS Customer FRA Kunder

Syntaks for Table Aliasing :

VELG kolonnenavn (er) FRA tabellnavn AS aliasnavn

Eksempel for Table Aliasing :

VELG S.Fname, S.LName FRA Student som S

Dette bringer oss til slutten av denne SQL Basics-artikkelen.Jeg håper du forsto begrepene om grunnleggende SQL.

Hvis du ønsker å lære mer om MySQL og bli kjent med denne åpen kildekode-relasjonsdatabasen, så sjekk ut vår som kommer med instruktørledet live-opplæring og reell prosjektopplevelse. Denne opplæringen vil hjelpe deg med å forstå MySQL i dybden og hjelpe deg med å mestre emnet.

Har du et spørsmål til oss? Vennligst nevn det i kommentarfeltet i dette grunnleggende om SQL, så kommer vi tilbake til deg.